Tema skole.doc

Tema skole

Uke ________

Grønn gruppe

Tema skole uke _________

Grunnskolen i Norge!

Grunnskole

Grunnskoleopplæringen i Norge er tiårig og elevene starter på skolen når de er seks år. Grunnskolen bygger på prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle. Alle barn og unge skal få del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag.

Grunnskolen er delt inn i to hovedtrinn:

·         Barnetrinnet (1.-7. årstrinn)

·         Ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn)

Norge har et spredt bosettingsmønster, og mange av grunnskolene er små. Ofte er det så få elever at barn i forskjellig alder får undervisning i samme klasserom (fådelte skoler). Om lag 37 % av grunnskolene i Norge er fådelte.

Mange grunnskoler er kombinerte og omfatter både barne- og ungdomstrinn.

Kommunen har ansvaret for drift og administrasjon av grunnskolen. Det er ca. 3 200 grunnskoler i Norge, med 600 000 elever .

Det ble innført skole for barn i Norge i 1739. Fra 1889 var grunnskolen syvårig, i 1969 ble den niårig og i 1997 ble den utvidet til ti år.

OPPGAVE:

Les dette og fortell med egne ord hva du har lest!

Flere tusen barn gruer seg til skolestart

(VG Nett) Til tross for at Bondevik-regjeringen gikk inn for å avskaffe mobbing i skolene innen 2003, er det fremdeles rundt 40.000 norske barn som blir mobbet i dag.

Av RIMA IRAKI
 

Skolestart er en spennende begivenhet for de fleste norske skolebarn. Venner gjenforenes og historier fra sommerferien kan endelig utveksles dem i mellom. Men for mange tusen norske elever er opplevelsen totalt motsatt.
 
Ifølge tall fra Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger er det nemlig i dag fremdeles 35-40 000 barn og unge som blir mobbet hver uke eller oftere i den norske grunnskolen.
 
Tallet er basert på en undersøkelse utført i 2004, men ifølge forskningssenteret er det grunn til å tro at disse tallene fortsatt er gjeldende i dag.
 
I tillegg sier Utdanningsdirektoratet i en pressemelding i dag at rundt 13 000 av elevene som deltok i Elevundersøkelsen 2006 svarte at de blir utsatt for mobbing hver uke.
 
Resultatene fra Elevundersøkelsen 2006, som publiseres på Skoleporten.no i dag, viser at rundt 4,5 prosent av elevene som deltok i undersøkelsen svarer at de opplever å bli mobbet en eller flere ganger i uka. Tallene har ligget på dette nivået de to siste årene.
 
Dermed sitter nå trolig titusenvis av norske barn, og kvier seg til å møte opp på første skoledag.

Ordliste:

(en) mobbing - gruppevold, betegnelse for en gruppes angrep på et enkelt individ (eller noen få)

en begivenhet – en hendelse

gjenforenes – komme sammen igjen ( å gjenforene)

basert  - bygger på, som ligger til grunn

publiseres – offentliggjøres ( å publisere, å offentliggjøre)

opplever – føler (å oppleve, å føle)

Spørsmål til side1- Flere tusen barn gruer seg til skolestart

1: Hva ville Bondevik- regjeringen gjøre i 2003?

2: Fortell/ skriv litt om ”skolestart” – se i teksten.

3: Hva har Senter for atferdsforskning funnet ut?

SKRIFTLIG OPPGAVE: (Skriv på eget ark/ papir))

Hva vil det si å grue seg for noe? Skriv 100 ord om noe du har gruet deg for.

Skolestart i 2006

Å være skoleelev i 1838

I august er det skolestart for alle barn i Norge. Men skolen har ikke alltid sett ut som den gjør i dag. Gjennom prestearkivene kan vi få mange opplysninger om skolen i eldre tid. Om hva man lærte på skolen, hvilke bøker man hadde, hvor lang skoledagen var, hvem læreren var, hva han hadde i lønn, hvor mange som gikk i klassen osv. Fra Inderøy prestearkiv fra 1830-tallet har vi fått vite mye om skolestellet der:

Omgangsskole

Det var ingen fast skole i Inderøy prestegjeld på 1830-tallet, men omgangsskole. Skolen gikk på omgang mellom de forskjellige gårdene. Skolebarna måtte gå til den gård som var "skolehus" hver uke. Anders Hystad var skoleholder i Sakshaug hovedsogns østre distrikt. Mellom de 46 gårdene i distriktet reiste skoleholderen med sin kiste med skolemateriell og holdt undervisning for de i alt 63 skolepliktige barna. Av Hystads elever i 1838, var 31 gutter og 32 jenter. Det var bare to klasser eller avdelinger. Nybegynnerne gikk i første eller nederste avdeling. De som kunne lese og skrive og som hadde gjennomgått Luthers lille katekismus, ble plassert i annen eller øverste avdeling. Gutter og jenter skulle sitte atskilt. Det betyr at under undervisningen satt alle i samme rom, men i fire grupper.

Arkivmateriale om skoler

I eldre tid var det kirken med soknepresten, prosten og biskopen som hadde tilsyn med skoleundervisningen, og det kan derfor finnes arkiver etter skolekommisjonen, forløperen for skolestyret i mange sokneprestarkiv som er avlevert til Statsarkivet. Dette er gjerne arkivsaker fra annen halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet. Det finnes spesielt utførlige opplysninger om skolestellet på midten og slutten av 1830-tallet fordi Kirkedepartementet på denne tiden sendte ut lister med spørsmål til alle prester om skoleholdet. Arkiver av nyere dato, som gjelder folkeskolen, vil være å finne i den enkelte kommunes arkiv.

ORDLISTE:

skolestellet –               hvordan skolen var organisert

opplysninger – informasjon  (en opplysning)

et tilsyn  -               en kontroll, å kontrollere, en kontrollør (en person som kontrollerer)

en kiste –               en kasse av tre som kunne brukes til å ha ”ting” (for eksempel klær i. )

gammel –               eldre – eldst (adjektiv)

et arkiv –               et sted hvor det ligger samlet informasjon- (ofte skriftlig informasjon)

sitte atskilt –               ikke sitte sammen

utførlige –               nøyaktige (utførlig – mer utførlig – mest utførlig) (adjektiv)

folkeskolen – det som nå er grunnskolen. På denne tiden startet elevene 7 år gamle og var ferdig på folkeskolen etter 6- 7 år.

Oppgaver til ”Skolestart i 2006”.

1: Les teksten og skriv ned nye ord i GLOSEBOKA di. Verb og substantiv må du gradbøye.

2: Skriv et sammendrag av teksten på ca. 150 ord.

Kunnskapsløftet

- den nye reformen i skolen

fra august 2006

Dette er nyttig å vite!

Grunnopplæring – grunnskolen i Norge

Den obligatoriske grunnskoleopplæringen i Norge er tiårig og barna starter på skolen når de er 6 år. Grunnskolen bygger på prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle. All ungdom mellom 16-19 år har lovfestet rett til videregående opplæring.

OM KUNNSKAPSLØFTET

Kunnskapsløftet er den nye reformen i skolen. Den gjelder på alle trinn. Både i grunnskolen og i videregående opplæring. Det blir flere forandringer i skolen på grunn av reformen. Både når det gjelder hva man skal lære og hvordan opplæringen blir lagt opp

Målet for Kunnskapsløftet:

·         Alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse. Noe man trenger for å ta del i kunnskapssamfunnet på en ordentlig måte.

Norsk skole er en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få like muligheter til å utvikle evnene sine.

Kunnskapsløftet skal være med på å sikre tilpasset opplæring for alle elever. Kunnskapsløftet legger også økt vekt på læring.

Reformen starter i august 2006.

Den starter først for:

·         elevene på 1. – 9. trinn i grunnskolen

·         elevene på første trinn i videregående opplæring.

De viktigste endringene i norsk skole blir:

·         Grunnleggende ferdigheter styrkes

·         Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn

·         Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse

·         Ny fag- og timefordeling

·         Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring

·         Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen

Mer kvalitet i skolen (Om kunnskapsløftet).

Regjeringen ønsker mer kvalitet i skolen. Det skal skje både gjennom økte bevilgninger og gjennom innføringen av Kunnskapsløftet, den nye reformen for grunnopplæringen.

Det var hovedbudskapet da statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Øystein Djupedal møtte de nye elevene på 1. trinn ved Bekkelaget skole i Oslo mandag. Litt over 60 000 seksåringer kommer i dag til skolen for første gang og blir det første kullet som skal gjennomføre hele skoleløpet med ny reform.

Sentrale elementer i Kunnskapsløftet er å sikre bedre tilpasset opplæring for hver enkelt elev og økt læringsutbytte. Målrettet lese- og skriveopplæring allerede på 1. trinn er ett av de nye punktene som vil møte de nye seksåringene.

Statsministeren Jens Stoltenberg understreket  at Regjeringen også ser Kunnskapsløftet som en viktig del av arbeidet for å sikre en offentlig fellesskole med høy kvalitet:

- Dette arbeidet startet vi allerede i 2006 gjennom økte bevilgninger til kommuner og fylkeskommuner, og mye av dette er brukt på skolen. Nå følger vi opp med å fokusere på innholdet. Kunnskapsløftet skal sikre økt læringsutbytte for elevene, og både foreldre og elever skal føle seg trygge på at de møter offentlig fellesskole med høy kvalitet, sa statsministeren.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal påpekte at arbeidet med lesing og skriving er viktig allerede fra skolestart:

- Forskning viser at tidlig innsats for å sikre en god språklig utvikling er med på å forhindre problemer seinere i skoleløpet. Elevene som nå starter på 1. trinn skal derfor få lese- og skriveopplæring fra første dag.  I tillegg får vi en læreplan med klare mål for hva elevene skal meste på de ulike trinn. Da blir det lettere for både lærere og foreldre å følge med i den faglige utviklingen, sa Djupedal.

Andre sentrale elementer i Kunnskapsløftet er disse:

- Skolen skal prioritere utviklingen av fem sentrale ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig, lese, regne, å uttrykke seg skriftlig og å bruke digitale verktøy.

- Et bredt læringssyn der det også vektlegges at elevene utvikler sosial kompetanse, motivasjon for læring og gode læringsstrategier.

- Et læreplanverk som ser hele utdanningsløpet i sammenheng, fra 1. trinn i grunnskolen til fullført videregående opplæring.

Teksten er hentet fra Kunnskapsdepartementets hjemmeside.

Mer om kunnskapsløftet!

Nye elementer i læreplaner for fag  

Det er fastsatt nye læreplaner for alle fag i grunnskolen og for fellesfagene i videregående opplæring. Programfagene i videregående opplæring fastsettes etter hvert.

Grunnleggende ferdigheter

Kunnskapsløftet innebærer...